Når belønningen ikke virker

Hunder som velger bort det beste av belønninger møter vi som jobber som hundeinstruktører ofte. I kontrollerte omgivelser kan de være glad i belønningen, men med engang noe mer fristende dukker opp velger hunden den bort. Det hjelper ikke om eier vifter med biff eller andre fristende godsaker. Andre ting som andre hunder, mennesker, det å dra i båndet, stikke av med mere er viktigere enn belønningene og det å samarbeide med eier. Mange hundeeiere er fortvilte og vet ikke hvordan de skal håndtere dette.

Det å være på etterskudd å føle man ikke har kontroll på situasjonen er ubehagelig å fører til at hundeeier stresser. Man kan også oppleve å få kommentarer slengt etter seg når man kommer med sin «uoppdragne» hund. Man føler press fra folk rundt seg om å få orden på problemet. Presset fører til mer stress og når vi blir stresset er vi dessverre ingen gode hundetrenere. Da blir vi gjerne litt halv-hysteriske og masete.

Man havner i en vond sirkel. Hunder liker ikke mennesker som stresser og maser. De har en tendens til å blokkere ut slik energi. Og når hunden blokkerer en ut blir man bare mer stresset og avstanden mellom hund og hundeeier øker. Tur og trening blir et mareritt både for hund og hundeeier. Det man da gjerne tyr til er å forsøke å bestikke hunden lydig.

Å forsøke å bestikke hunden lydig fungerer dårlig i lengden. Bestikkelsene virker kun når hunden er virkelig sulten eller det ikke er noe annet den synes er mer «gøy» er i nærheten. En annen ting er at med inflasjon i belønninger og overflod trenger ikke hunden å jobbe eller yte. Den trenger ikke å samarbeide med eier fordi den alltid kommer lett til belønning.

Det hunden får mye og ofte er sjeldent spennende. Hunden blir som et bortskjemt barn som lever i overflod. Den blir vant med å få, men aldri å yte.

Når en hundeeier først havner i en slik ond sirkel forsøker man gjerne med godbiter og bestikkelser først. Når det ikke virker med det positive begynner man gjerne å ty til straff. En hundeier som ikke forstår hvordan den skal løse problemet blir gjerne frustrert og veien fra frustrasjon til sinne er ofte kort. Kombinasjonen stresset hund og sint/frustrert hundeier er dårlig. Det blir et dårlig læringsmiljø og er lite fruktbart for et trivelig og harmonisk hundehold.

Hvordan skal vi klare å snu det?
Vi mennesker er gjerne skapt slik at vi ønsker å starte med å løse det problemet som er mest synlig. I slike tilfeller kan det være alt i fra bjeffing/ utagering, trekking i bånd eller noe annet vi ser på som ulydighet. Mitt råd er å starte med å lære hunden å yte. Lær hunden hva det vil si å måtte jobbe for å oppnå belønning, ros og oppmerksomhet. Ro ned tempo i alt man gjør. Bli tålmodig og sta. Overlat initiativet til å gjøre noe riktig til hunden. Slutt med å fortell hunden hva den skal gjøre hele tiden, overlat til hunden å finne ut hva den må gjøre selv. Ved å lære hunden å yte jobber man automatisk også med samarbeid. En hund som samarbeider vil alltid være våken på hundeiers signaler.

Er det for sent?
Det er heldigvis aldri for sent. Det er selvfølgelig alltid lettere med nyinnlæring fremfor problemløsning. Har det allerede blitt en etablert atferd bruker man normalt lengre tid enn om man hadde hatt fokus på dette fra hunden var valp. Vi anbefaler selvfølgelig å gå på kurs hvor akkurat disse tingene er hovedfokus. I år er et av satsningsområdene våre små minikurs med fokus på å hjelpe hundeeiere som trøbler med samarbeid. Her vil vi satse på mindre kursgrupper hvor alle kursdeltagere er i samme bås. Følg med på siden vår så kommer mer info om dette i nær fremtid :)

Cathrine